Søndre Valler og Eidanger

Eidanger var en stor landkommune i nedre Telemark som lå som en hestesko rundt kjøpstaden Porsgrunn, fra Eidangerfjorden og Brevik i sør til skogsbygdene Oklungen og Bjørkedal i nord. Jorda var flat og god, på leire og morene – det motsatte av liene hjemme i Sogn.

Men det som virkelig skilte Eidanger fra Brekke, var industrien: i 1928, samme år som Lasse og Åshild flyttet inn, sto Norsk Hydros anlegg på Herøya ferdig, få kilometer unna. Grenland var i ferd med å bli Norges industrihjerte, og Eidanger ble en jordbruksbygd vegg i vegg med storindustrien. Bøndene solgte melk og grønnsaker til en voksende by, og spenningen mellom jord og industri preget alt Lasse senere sto for i politikken.

Søndre Valler, gardsnummer 44, bruksnummer 1, kjøpte Lasse Tynning av gartneren Mikael Aamot. Konsesjon ble gitt 7. februar 1928, og skjøtet var datert 17. desember 1928 og tinglyst 2. januar 1929, referert i Breviksposten: 68 000 kroner – en betydelig eiendom. Etter bryllupet i Brekke 26. mai 1928 flyttet de nygifte inn, og alt i september 1928 sto «gartnar Lasse Tynning» oppført som godkjent takstmann i Eidanger jordstyre. Aamot og Åshild skulle senere sitte sammen i husstellnevnda i kommunen.

Vallermyrene var flate, myrrike jorder rett utenfor Porsgrunn – perfekte for grønnsaker, og med byen som marked et kvarters hestekjerre unna. Fra 1930 annonserte Valler Gartneri (Eidanger, telefon 207) grønnsaker fra egen vogn på Torvet i Porsgrunn hver onsdag og lørdag. I 1931 og 1933 søkte gartneriet etter lærlinger, «gutt og gjente», i riksavisen Nationen.

Garden var allsidig: kupremiering i 1942 ga premie til kua Tomasine fra Valler, og i etterkrigsårene solgte familien alt fra kalver og hustørket ved til schäfervalper.

Allerede i 1933 og 1934 skilte Lasse ut byggetomter fra Valler med navn som Alfheim, Kolborg og Apalstad, og i 1935 Trollheim. Utparselleringen fra gardene rundt Porsgrunn var begynnelsen på forstadsveksten som senere skulle sluke store deler av Eidanger. Boligfeltet på Vallermyrene står bokstavelig talt på tomter Lasse skilte ut. Widerøes flyfoto fra 1961, «Valler, Eidanger stasjon», viser Vallermyrene med stasjonen og de nye husene.

Like ved garden lå Tveten skole. Der sto Åshild i kateteret fra januar 1937 til hun gikk av i 1967 – tretti år, og i 1962 ble hun hedret for 25 års tjeneste i Eidanger kommune. Skolen ble også bygdas storstue: 30-årsfesten for Eidanger Bondelag i 1947 ble holdt på Tveten, med formann Lasse Tynning som taler. Senere skulle både svigerdatteren Bjørg (1966–2015) og barnebarnet Tone arbeide ved samme skole.

Fra 1. januar 1964 ble Porsgrunn, Brevik og Eidanger slått sammen til én kommune, etter Schei-komiteens forslag. Lasse, 65 år gammel, sto øverst på Senterpartiets liste ved det første valget, ble gruppeleder i det nye bystyret og formann i storkommunens første forliksråd. Han døde 10. oktober 1964, og dødsannonsen var datert «Valler».

Den 14. september 1955 skrev Lasse under en kontrakt med Forsvarsdepartementet om leie av rundt 96 mål av garden i 99 år, mot 6 000 kroner i årlig leie. Det er den formelle bakgrunnen for Vallermyrene leir. Avtalen gjorde leirtomta til en egen størrelse i familiens økonomi, og elleve år senere kunne den skilles ut som sin egen del av arven.

Søndre Valler ble i familien. Lasse døde 10. oktober 1964, og Åshild fikk uskiftebevilling 7. desember samme år. Ifølge gards- og slektshistorien for Eidanger overtok Åsmund Lasse Tynning driften fra 1965, mens broren Torstein satt på Stortinget.

Selve oppgjøret kom halvannet år senere. Alle skjøtene er datert 4. januar 1966 og ble grunnbokført samme dag, 14. april 1966. Åshild delte boet i tre: Torstein fikk gardsbruket for 90 000 kroner, Åsmund og Brita fikk tomta der militærleiren lå for 150 000 kroner, og Åshild sikret seg selv kår verdt 3 150 kroner i året. I grunnboken står det svart på hvitt at overdragelsen til Torstein «omfatter ikke Valler Militærleir».

I 1991 gikk garden videre til neste generasjon. Torsteins tre døtre, Gro, Signe og Tone, overtok den sammen, med en tredjedel hver. Fem år senere, i februar 1996, kjøpte Tone ut søstrene sine og ble eneeier, og hun bor på garden i dag. Jordene leies ut til nabogarden Bjerketvedt, som dyrker ferdigplen på dem, så Vallermyrene er fortsatt grønne, om enn på en annen måte enn i gartneriets tid. Vallermyrene har mer asfalt og næringsbygg enn åkerland nå, men Søndre Valler ligger der fortsatt, i slekta, tre generasjoner etter at en gartner fra Sogn kjøpte den.