Hjem
Tilbake til familien
Aashild Haugland

Aashild Haugland

Stammoren

Aashild Haugland

f. 1897, Brekke · Sogn

Åshild Haugland ble født 10. februar 1897 på nabogarden Haugland i Brekke, datter av Torstein H. Haugland.

Aashild var eldst av tretten søsken på Øvre Haugland. Etter lærerprøven på Stord i 1919 fikk hun sin første post i Solund, deretter Austgulen, Takle i Brekke og Voss, før hun i 1928 giftet seg med tremenningen Lasse Tynning. På Tveten skole begynte hun i januar 1937 og ble der til 1967. Samme vår tok hun ordet på et landsmøte i bondelagsmiljøet, referert i Dagbladet: «Bondekonen har alltid vært yrkeskvinne. Dersom vi bare steller hus og barn, så gjør vi ikke vår plikt.» I Eidanger satt hun i husstellnevnda og skolekjøkkennevnda.

26. mai 1928 giftet hun seg med Lasse Tynning i Brekke kyrkje, og fulgte ham til det nye hjemmet på Søndre Valler i Eidanger. Her ble hun lærer, fra 1937 fast ved Tveten skole, og samme år formann i Eidanger Husmorforening.

Da krigen truet vinteren 1940, ble Åshild formann for jordbrukskomiteen i Kvinnenes Arbeidshjelp i Eidanger. Sammen med herredsagronomen lærte hun opp unge kvinner til å overta gårdsarbeidet om mennene måtte i krig, med Valler som en av øvingsgårdene. Hun tok vare på protokollen — og kunne nesten førti år senere fremdeles fortelle Porsgrunns Dagblad om innsatsen.

I februar 1946 ble hun valgt til første formann i det gjenreiste Telemark Bondekvinnelag, et verv hun hadde til 1952. Hun talte bondekvinnenes sak i NRK radio, tok opp kvinners eiendomsrett på landsmøtenivå og fikk i 1956 rikspressens oppmerksomhet om kravet om fjøsvikarer for gårdskoner. Hun gikk av i 1967 etter tretti års lærergjerning ved Tveten skole, og døde 9. september 1974.

Samfunnsengasjement

En familie med alle politiske farger

Åshild vokste opp i en familie der samfunnsspørsmål ikke var noe man overlot til andre. Engasjementet fantes både før henne, rundt henne og i generasjonen etter. Familien fulgte ikke én politisk retning, men delte en sterk tro på opplysning, deltakelse og retten til å si sin mening.

Før Åshild

En radikal bondearv

Farfaren Hans Torsteinson Haugland (1843–1932) var bonde på Øvre Haugland og hadde flere offentlige verv. Han satt i herredsstyret, ledet fattigstyret og var forlikskommissær. Bygdeboka forteller at mens de fleste bøndene i Brekke leste Almuevennen, abonnerte Hans på Søren Jaabæks radikale avis Folketidende.

Ordet «radikal» betydde her ikke kommunistisk. Jaabæks bevegelse var en demokratisk og bondepolitisk opposisjon som arbeidet for folkeopplysning, større åpenhet, utvidet stemmerett og mindre embetsmannsmakt. Denne politiske tradisjonen var med på å legge grunnlaget for Venstre.

Åshilds far, Torstein Hansson Haugland, fortsatte samfunnsengasjementet. Han var medlem av herredsstyret og formann i skolestyret. Åshild vokste dermed opp i et hjem der både skole, politikk og lokalsamfunn ble tatt på alvor.

Åshilds eget ståsted

Venstrekvinnen

Åshilds eget politiske ståsted kommer tydelig fram i et intervju med Porsgrunns Dagblad i 1970. Avisen skriver direkte: «Fru Tynning er venstrekvinne.»

Avisen forteller samtidig at hun i mange år hadde deltatt med liv og sjel i kommunalt arbeid, sittet i en rekke komiteer og aldri lagt skjul på meningene sine. Det er foreløpig ikke funnet dokumentasjon på at hun hadde et formelt verv i Venstre, men den samtidige beskrivelsen av henne som venstrekvinne er entydig.

«Vi har forskjellige politiske oppfatninger i familien, men uvenner har vi aldri vært.»
— Åshild Tynning til Porsgrunns Dagblad, 15. august 1970

Broren Odd

Kommunist og fagforeningsmann

Åshilds yngre bror Odd Haugland, født 23. juli 1908, flyttet som ung mann fra Sogn til Eidanger og Herøya. De harde mellomkrigsårene preget ham, og fra 1946 var han organisert i Norges Kommunistiske Parti.

Odd engasjerte seg særlig i fagbevegelsen og Herøya Arbeiderforening. Han satt i styret under Herøya-konflikten i 1948 og ble i 1955 valgt til formann i arbeiderforeningen med 184 stemmer. En samtidig avis omtalte ham uttrykkelig som «Odd Haugland (kommunist)».

Han fortsatte som fagforeningsmann og kommunepolitiker og var også engasjert i fredsbevegelsen. Minneordene etter ham beskriver et menneske som hele livet arbeidet for arbeidernes rettigheter. Odd ble gravlagt fra Eidanger kirke 7. april 1988.

Faksimile av minneordet om Odd Haugland i avisen Friheten, 8. april 1988.
Minneordet om Odd Haugland i NKPs riksavis Friheten, 8. april 1988: «Jeg har gjort min plikt og krevd min rett» … «Det lyset som skinner fra hans minne, det skapte han selv!»

Faksimile: Friheten 8.4.1988 / Nasjonalbiblioteket.

Se Odd sammen med brødrene på fjorden

Neste generasjon

Politikk på tvers av partiene

Den politiske spennvidden fortsatte i familien. Åshild var venstrekvinne, mens ektemannen Lasse engasjerte seg i bondeorganisasjonene og Bondepartiet, senere Senterpartiet. Broren Odd sto på den kommunistiske venstresiden, og sønnen Torstein ble stortingsrepresentant for Høyre.

Det som gikk i arv, var derfor ikke ett bestemt partisyn. Det var viljen til å delta, ta ansvar og arbeide for lokalsamfunnet. Familien kunne være grunnleggende uenig politisk og likevel høre sammen.

Åshild i avisene

Avisene viser Åshild i arbeid gjennom flere tiår: som organisasjonsbygger, talsperson for kvinnene i landbruket, samfunnsdebattant og historieforteller. Her er fire av de viktigste oppslagene.

1952

Bondekvinnelaget – en faglig organisasjon

I et stort forsideintervju møter Kragerø Blad Åshild som formann i Telemark fylkeslag av Norges Bondekvinnelag. Hun beskriver laget som en faglig og politisk nøytral organisasjon og vil styrke arbeidet i distriktene. Artikkelen fortsetter på en senere side i avisen.

Kilde: Kragerø Blad, 16. februar 1952, side 1. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1956

Kravet om fjøsvikarer

Åshild og Eidanger Bondekvinnelag ville reise saken om fjøsvikarer overfor Bondelaget. Tanken var at en avløser skulle kunne hjelpe gårder når sykdom eller andre forhold gjorde at familien trengte hjelp i fjøset.

Kilde: Arbeiderbladet, 11. august 1956, side 4. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1970

Alle politiske farger i familien

Porsgrunns Dagblad beskrev en familie med representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og den radikale venstresiden. Avisen omtaler Åshild som venstrekvinne og broren Odd Haugland som representant for den radikale fløyen. Hovedpoenget var at politisk uenighet aldri gjorde familien til uvenner.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 15. august 1970, side 8. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1972

Historisk protokoll fra beredskapsåret 1940

I 1972 fortalte Åshild om Kvinnenes Arbeidshjelp i Eidanger før og etter 9. april 1940. Hun hadde selv sittet i jordbruksnemnda og vært med på å undervise kvinner i jordbruksarbeid som del av beredskapen.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 2. november 1972, side 4. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

Dokumenter

Små avisnotiser, møtereferater og minneord utfyller den store historien. Dokumentene følger Åshild fra det første ledervervet i Eidanger i 1937 til ettermælet som ble skrevet etter hennes død.

1937

Ny formann i Eidanger husmorforening

Referatet dokumenterer at Åshild Tynning ble valgt til ny formann i Eidanger husmorforening.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 19. februar 1937, side 2. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1946

Valgt til ny formann

Årsmøtereferatet forteller at Åshild Tynning fra Eidanger ble valgt til ny formann i Grenland Bondekvinnelag.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 15. februar 1946, side 4. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1946

Kvinnerollen etter krigen

Åshild ledet møtet i Skien der kvinnens stilling etter krigen ble diskutert. Hun ble også valgt som bondekvinnelagets medlem i styret for Grenland krets av Norges Bondelag.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 27. mars 1946, side 6. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1947

Lasse og Åshild i jordbruksorganisasjonene

På Eidanger Bondelags 30-årsfest omtales Lasse som formann i Eidanger Bondelag og Åshild som fylkesformann i Telemark Bondekvinnelag.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 22. april 1947, side 5. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1949

Åshild på NRK radio

Radioprogrammet viser at Åshild Tynning holdt foredraget «Bondekvinna» i NRKs «Hus og hjem» lørdag 18. juni 1949 klokken 11.35.

Kilde: Nationen, 9. juni 1949, side 8. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1950

Eiendomsrett og tekstilregistrering

Åshild stilte spørsmål om eiendomsretten til gamle tekstiler som var lånt inn til registrering, og ba om tydelig informasjon til eierne.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 26. oktober 1950, side 4. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1967

Tretti år ved Tveten skole

Ved aldersgrensen trakk Åshild seg tilbake etter tretti års arbeid ved Tveten skole. Kollegene fremhevet innsatsen hennes for skolen og elevene.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 28. februar 1967, side 5. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1972

75 år

75-årsomtalen oppsummerer lærerutdanning, skolearbeid, organisasjonsverv og Åshilds litterære og sosiale interesser.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 7. februar 1972, side 4. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1974

Til minne

Telemark Bondekvinnelag takket Åshild for innsatsen som organisasjonsbygger og fylkesformann og lyste fred over minnet.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 17. september 1974, side 4. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

1981

«Et fint menneske med dyptpløyende tanker»

Sju år etter hennes død ble Åshild husket som et fint menneske, en ivrig leser og en person det var meningsfylt å samtale med.

Kilde: Porsgrunns Dagblad, 12. februar 1981, side 2. Nasjonalbiblioteket.

Se hele avissiden hos Nasjonalbiblioteket

Utklippene er beskåret og skalert for lesbarhet, men innholdet er ikke endret. Kilde: Nasjonalbiblioteket.

Kilder

Brekke herred: ei bygdebok bd. 2 (1944); Folketellingen 1920 (Digitalarkivet); Sogns Tidend 23.5.1928; Porsgrunns Dagblad 12.12.1936, 4.12.1937; Dagbladet 28.5.1937; Fylkesarkivet i Vestland (fotoarkivet).

Kilder til den politiske historien

Søsknene og musikken

Musikk på fjorden

Restaurert og fargelagt

Ved Hauglandsneset en søndag i 1926: brødrene Olav, Leiv og Odd Haugland og Botolv H. Tynning i robåten, med to trekkspill om bord. Bildet er trolig tatt med Botolvs kamera. Foto: ukjent / Fylkesarkivet i Vestland, SFFf-1994102.0040. Restaurert og fargelagt av familien 2026.

Kilde: Fylkesarkivet i Vestland, SFFf-1994102.0040

Fargene er historisk plausible tolkninger.

Fra familiearkivet

Lasse og Åshild – bryllupet i 1928

Lasse og Åshild – bryllupet i 1928

Lasse Tynning og Åshild Haugland på bryllupsdagen i 1928. Åshild er kledd i tradisjonell brudedrakt med brudekrone.

Restaurert og fargelagt historisk fotografi. Familiearkivet.

Fra familiearkivet

Slekten på morssiden

Torstein og Anne Alette Haugland

Torstein Hansson Haugland (1868 til 1956) og Anne Alette Olsdatter Asheim (1875 til 1933), foreldrene til Åshild Haugland. Fotografiet er restaurert og fargelagt fra originalt sort-hvitt-fotografi.

Familiearkivet. Digitalt restaurert og fargelagt versjon.

Ola og Aase Aasheim

Ola og Aase Aasheim, Aashild Tynnings besteforeldre på morssiden.

Ola og Aase Aasheim var foreldrene til Anne Alette Aasheim (1875 til 1933), Åshilds mor. Aasheim, i eldre kilder skrevet Asheim, er en gard i Brekke, samme bygd som Haugland og Tynning. I 1896 giftet Anne Alette seg med Torstein Hansson Haugland på Øvre Haugland, og sammen fikk de en barneflokk på tretten, med Åshild som den eldste, født i 1897. Hele Åshilds verden lå altså innenfor samme bygd: farsslekten på Haugland, morsslekten på Aasheim og mannen hun senere giftet seg med fra Tynning-garden. Dette studioportrettet av besteforeldrene hennes er bevart i familiens fotoarkiv.

Familiearkivet. Digitalt restaurert og fargelagt; den opplastede kildefilen er bevart uendret i arkivet.

Se familieoppføringen for Torstein og Anne Alette Haugland

Haugland-familien

Aashilds søsken og deres familier

Søskenflokken på Øvre Haugland

Anne Alette og Torstein fikk tretten barn mellom 1897 og 1919. Tolv vokste opp. Åshild var den eldste, og den eneste som flyttet til Telemark.

  • Åshild, 1897 til 1974. Lærerinne. Gift 1928 med Lasse Tynning, bosatt på Søndre Valler i Eidanger.
  • Borgny, født 1898. Står i bygdeboka, men ikke i familiens egne slektsoversikter. Døde trolig som barn.
  • Ingeborg, 1899 til 1990. Gift med Erling Medhus.
  • Dagny, 1901 til 1986. Gift med Anton Oppedal.
  • Hugleik, 1902 til 1977. Overtok garden. Gift med Hallfrid Engesæter.
  • Olav, 1906 til 1987. Trekkspilleren på stølsturene. Gift med Nora Takle.
  • Odd, 1908 til 1988. Bygningsarbeider på Herøya, fagforeningsmann og kommunist. Gift med Valborg Westgård.
  • Leiv, 1909 til 2002. Gift med Inga Ragnhild Hatløy.
  • Inga Herbjørg, 1912 til 2007. Gift med Ivar Botnen.
  • Astrid Tordis, 1913 til 1986. Gift med Olav Wergeland.
  • Alv, 1915 til 1980. Gift med Bjørg Henriksbø.
  • Oddny, 1916 til 2005. Gift med Wilhelm Breidvik.
  • Magna, 1919 til 1996. Gift med Sverre Takle.

I eldre kilder er Astrid og Tordis noen ganger ført som to personer. Familiens egne oversikter viser at det er én: Astrid Tordis, født 18. august 1913. Dødsårene her kommer fra slektsoversikten til Olaug Torveig Botnen, datter av Inga Herbjørg.

Ingeborg og familien Medhus

Aud, Hilda og Audun Medhus

Aud, Hilda og Audun var barna til Ingeborg, Aashild Hauglands søster. De vokste dermed opp som en del av den nære familien rundt Aashild og var hennes nieser og nevø.

Bildet viser de tre barna pyntet til fotografering. Aud og Hilda er kledd i bunad, mens Audun har matrosdress, et klassisk høytidsantrekk for gutter i denne perioden.

Familiearkivet. Digitalt restaurert og fargelagt versjon.

Sju søstre på Øvre Haugland, ca. 1921

Aashild Haugland, 24 år, står bakerst i midten, foran barndomshjemmet på Øvre Haugland i Brekke. Rundt henne seks av søstrene: bak fra venstre Ingeborg og Dagny, med lille Oddny mellom seg; foran Astrid, Magna i stolen og Inga. Aashild var eldst i en søskenflokk på tretten. To år tidligere hadde hun tatt lærerprøven på Stord.

Foto: Fylkesarkivet i Vestland, SFFf-1994102.0020. Fotograf: Botolv H. Tynning. Fargelagt av familien 2026.

Ungdom i Brekke, ca. 1923

«Sundagsoppstilling», trolig ved kaia i Brekke, med avisen og posten hentet fra dampbåten. Stående fra venstre: Hans Søgnen, Lars Tynning, Leif Oppedal, Gerhard Tynning, Lasse Tynning (med hatt og avis under armen), Olav Underdal og Kristoffer Vikne. Sittende fra venstre: Sigrid Tynning, Lise Engesæter, Dagny Haugland, Aashild Haugland, Ingeborg Haugland og Ingrid Haugland. Lasse og Aashild er altså på samme bilde flere år før de giftet seg. Arkivet har datert bildet ca. 1925, men Lasses søster Sigrid døde i mai 1923, så det må være eldre.

Foto: Fylkesarkivet i Vestland, SFFf-1994102.0021. Fotograf: Botolv H. Tynning. Fargelagt av familien 2026.

Søndagstur til Hauglandstølen, ca. 1925

Ungdom og barn fra Haugland-gardene foran ett av selene på stølen, en mil til fjells. Aashilds bror Olav Haugland spiller trekkspill. Både Lasse Tynning og Aashild Haugland er med på bildet, sammen med seks av søsknene hennes, men arkivet har ikke nummerert hvem som er hvem. Bygdeboka forteller at brislingfiskere med søndagsfri gjerne gikk opp til stølen for å treffe stølsjentene.

Foto: Fylkesarkivet i Vestland, SFFf-1994102.0053. Fotograf: Botolv H. Tynning. Fargelagt av familien 2026.

Brudeparet og foreldrene, 1928

Utsnitt av bryllupsbildet. Lasse med hatt, Aashild med krone. Til høyre for bruden hennes mor Anna Haugland, og til venstre for brudgommen, etter arkivets nummerering, hans mor Brita og far Isak.

Foto: Fylkesarkivet i Vestland, SFFf-1993366.0007. Fargelagt av familien 2026.

Åshild over Vallermyrene. Åshild Tynning med utsyn over Vallermyrene og områdene rundt gården på Valler. Årstall ukjent. Foto: familiearkivet.
Åshild over Vallermyrene. Åshild Tynning med utsyn over Vallermyrene og områdene rundt gården på Valler. Årstall ukjent. Foto: familiearkivet.Les om Søndre Valler

Rolle i familiehistorien

Stammoren til den moderne familien.

Tilknytning

Bindeleddet mellom Brekke og det nye hjemmet på Søndre Valler.

Viktige årstall

  • Født i Brekke 10. februar 1897
  • Lærereksamen fra Stord lærarskule i 1919
  • Giftet seg med Lasse Tynning i 1928
  • Fast lærer ved Tveten skole fra 1937
  • Formann i Eidanger Husmorforening fra 1937
  • Ledet jordbrukskomiteen i Kvinnenes Arbeidshjelp under krigen
  • Første formann i Telemark Bondekvinnelag 1946-1952
  • Døde 9. september 1974

Familierelasjoner

  • Gift med Lasse Tynning
  • Mor til Brita Åse, Torstein og Åsmund Lasse Tynning

Minner

Plass til fortellinger, anekdoter og minner fra familien.